Steinerpedagogikkens opprinnelse

Den første Waldorfskolen, eller Steinerskolen som den kalles i Norge, ble startet 1919 i Stuttgart i Tyskland. Navnet fikk skolen fordi den ble opprettet for barna til arbeiderne ved Waldorf-Astoria Sigarettfabrikk, der Steiner i mange år hadde gitt voksenopplæring til fabrikkens arbeidere. Fabrikkens direktør, Emil Molt, støttet sine arbeideres ønske om at også deres barn skulle få mulighet til en god utdannelse. I samråd med Steiner, og under hans ledelse, ble så denne fabrikkskolen startet.
 


Emil Molt (1876-1936)

Skolen representerte et radikalt initiativ, sett med datidens øyne. Den tok imot barn fra alle samfunnslag og alle typer begavelser, med den intensjon å gi dem en felles undervisning i tolv år. Jenter og gutter gikk i samme klasse, noe verken elevene eller lærerne hadde opplevd før. Kunstneriske virksomheter satte fra første stund sitt preg på undervisningen. Skolen var konfesjonsfri. Elevenes religiøse oppdragelse ble ivaretatt av de kirkesamfunn barna tilhørte gjennom sine foreldre. For øvrig ble det gitt en fri religionsundervisning, som ikke knyttet seg til én enkelt trosretning. Hensikten var å bidra til en allmenn religiøs livsholdning, samt i de øvre klaser å gi kunnskaper om de ulike verdensreligioner.
Den direkte foranledning til den første Steinerskolen var en lokal sosial situasjon, knyttet til Waldorf-Astoria fabrikken. Steiner utvidet oppgaven til å bli en sosial impuls som hadde et mye større perspektiv: Den første verdenskrig var nettopp over, og Steiner ønsket en undervisningskunst som øvet elevenes selvstendighet og egen dømmekraft og deres evne til empati og sosial samhandling, for at en slik tragedie ikke skulle kunne skje en gang til. Den veien han så var en pedagogikk som anerkjenner og fremmer også menneskets sjelelige og åndelige utviklingsbehov.

 

Rudolf Steiners biografi


Rudolf Steiner
(1861-1925)

I Rudolf Steiners liv (1861-1925) kan vi se fem erfaringsområder som fikk avgjørende betydning for den åndsvitenskap han utviklet og valgte å kalle antroposofi (antropos = menneske, sofia = visdom). I sine universitetsstudier arbeidet Steiner med matematikk og realfag. Dette ga ham en grundig innsikt både i naturvitenskapens materialistiske syn og reduksjonistiske metoder, og en skolering i den strenge systematikk og de presise trinn-for-trinn observasjoner den krever.

Han studerte også filosofi og litteratur og tok 1891 sin doktorgrad på kunnskapsteoriens grunnspørsmål med spesiell vekt på Johann Gottlieb Fichtes vitenskapslære: "Prolegomena til den filosofiske bevissthets forståelse av seg selv". Den ble utgitt et år senere i bokform; Sannhet og vitenskap. Han skrev også en bok om Nietzsche og beskjeftiget seg hele tiden med filosofiske spørsmål.

Etter avsluttede universitetsstudier ble Steiner bedt om å delta, og senere lede, utarbeidelsen av en nasjonalutgave av Goethes samlede verk ved Goethe-Schiller-arkivet i Weimar. Han fikk ansvaret for å gjennomgå og bearbeide Goethes tidligere ukjente vitenskapelige skrifter. Dette arbeidet, som varte i 14 år, brakte Steiner til dyp innsikt i den metode Goethe utviklet for å utforske naturen. Den sto i sterk kontrast til den reduksjonisme han hadde stiftet bekjentskap med under sine universitetsstudier: I stedet for å splitte naturen opp i enkeltelementer og gjøre dem til gjenstand for eksperimenter som kan kontrolleres og verifiseres, retter Goethe sine iakttakelser mot helheten. Han observerer samspillet mellom enkeltfenomenene og det i naturen som er i stadig tilblivelse, gjennom lovmessige metamorfoser.
Rudolf Steiner opparbeidet også en bred pedagogisk erfaring. Allerede som 14-åring begynte han som hjelpelærer for sine klassekamerater på gymnaset. I den tiden han studerte ved universitetet, underviste han i seks år en mentalt tilbakestående gutt med slik fremgang, at gutten senere kunne ta fatt på en vanlig skolegang og utdanne seg til lege. Fra 1893 til 1905 underviste Steiner ved kveldsskolen for arbeiderne i Berlin.

Allerede som ung gutt hadde Steiner det vi kan kalle opplevelser av klarsyn. Han så det som ikke kan ses med det fysiske øyet, og erfarte at det eksisterer en annen, oversanselig verden, bak den fysisk sansbare. Hans dype ønske gjennom hele livet var å bidra til å bygge en bro mellom den sansbare virkeligheten, slik vi alle kan oppleve den, og den oversanselige, eller den åndelige verden, slik han selv erfarte og utforsket den.

"Hva det kommer an på i vår tid er at skolen helt og holdent er forankret i et fritt åndsliv. Hva barnet skal lære og hvordan det skal bli oppdratt, må kun bestemmes ut fra en erkjennelse av hvordan mennesket utvikler seg og hva det bærer i seg av individuelle anlegg. En sann antropologi må være grunnlaget for all oppdragelse og undervisning. Det skal ikke spørres om hva menneske må vite for å passe inn i et bestående samfunn, men om hva som finnes i menneske av anlegg og hva som kan utvikles i det.Da blir det mulig å tilføre samfunnet stadig nye krefter fra den oppvoksende slekt." sier Rudolf Steiner.



 

 tilbake